Vi i Fjord-Korea Times har hatt et ekslkusivt intervju med PR-psykologrådgiver Katrine Hannesen, som forteller om hennes arbeid i å forebygge konstante historiske referanser hos talere fra Arbeiderpartiet.
Katrine forteller: "Dette er et stort problem blant Arbeiderpartipolitikere. En av mine klienter kunne for eksempel fortelle om at han ikke greide å holde en tale til sin egen sønns konfirmasjon uten å ta opp Stalinismen. I en tåreskjærende familieterapisamtale kunne sønnen fortelle at faren knapt greide å gi han et komplement uten å stille han i motsettning til Stalin."
> Er dette vanlig blant AP-politikere?
Denne psykologiske lidelsen arter seg som regel ikke så alvorlig hos alle AP-politikere. Denne klienten hadde over en lengre periode opplevd sterke og sterkere tvangstaker om Josef Stalin, som i verste fall kan lede til Trotskyisme. Men med riktig behandling er det gode sjanser for at han blir værende en valig sosialdemokrat.
> Hva fører til denne lidelsen?
Sannsynligvis er det snakk om sosial smitte. Man møter noen andre kule politikere på en AP-konferanse eller i fagforeningene, og hører de snakke negativt om Sovjetunionen. Også føler man ett sosialt press til å passe inn, som gjør at man prøver ut mer og mer revisjonistisk og reaksjonær politikk. Til slutt har man innbilt seg at Sovjetunionen ikke var en fantastisk del av menneskehistorien, som løftet hundrevis av millioner ut av fattigdom, støttet dekolonialiseringen internasjonalt, bidro til å bygge opp Kina og mange andre land, og bekjempet nazismen under andre verdenskrig.
> Hvordan kan denne lidelsen behandles?
I bunn og grunn er dette en vrangforestilling. Det betyr at pasienter kan respondere positivt på kognitiv oppføselsterapi eller elektrosjokk. Men det er viktig å ikke konfrontere pasientene for kraftige i vrangforestillingene, da det kan utløse aggressjon hos pasienten. Du må gradvis gi de muligheter til å komme deg i møte ved å gå vrangforestillingene opp i sømmene. Da kan det hende at de åpner seg opp nok til adferdselsterapi. Da kan positiv forsterkning også hjelpe pasienten, foreksempel klikkertrening.
> Oi, det høres ut som om dere gjør mye for å hjelpe pasientene deres.
Det høres kanske sånn ut, men dette gjør vi bare for de som vi kan melke masse penger ut av. For de fleste pasienter sier vi bare at de bør trene regelmessig, spise sunt, ha en fast døgnrytme samt passe på å dusje og rydde hjemme. Vi er tross alt psykologer! LOL!
> Haha, ja, det høres mer riktig ut. Har du noen tips til hvordan lesere kan håndtere AP(-ml)-velgere i nære relasjoner?
Ofte er AP(-ml)-velgere mye mer responsive til diskusjon enn politikerene, dersom det tilnærmes riktig. Du kan ofte se om pasienten lider kraftig av vrangforestillingen dersom de forsøker å unnvike konfrontasjon ved å forsøke å stifte en komitte midt i familiemiddagen, eller responderer med aggresjon slik som å kalle deg slemme ord som "tankie", "stalinist" eller "autoritær". Men det morsomste er nok å sjenke de litt, få de til å fyre seg opp skikkelig, og håpe at de våkner opp med tidenes fylleangst dagen derpå og tenker litt over livet sitt. Som med mange andre som sliter kan man ikke hjelpe de dersom de ikke vil hjelpe seg selv, og da må de møte 'rock bottom'.
---
Det er harde kår, altså. Fjord-Korea Times har også snakket med en anonym-AP(-ml)-politiker som åpnet opp om lidelsen sin: "Ja, dette er noe jeg sliter med. Det kan skje både i partimøter, men også hjemme, eller til og med når jeg gir en pep talk til fotballaget til sønnen min. Jeg og kona endte faktisk opp med å skille oss på grunn av dette, vi prøvde å gå i ekteskapsterapi men det hele falt sammen når jeg antydet at det rydderegimet hun la opp til var litt væla autoritært. Det er liksom som uansett hva jeg taler om, så er Sovjetunionen like ved. Da er det hvertfall godt at jeg bor i et demokratisk land slik som Norge, og ikke et diktatorisk Stalinistisk helvete, der jeg utvilsomt ville blitt skutt på dagen.